Dåpen - splitting

Startside Opp Jesus - Ordet Ny himmel og ny jord Nattverden Dåp Dåpssyn Rett dåp? Dåpen - splitting Lev verdig det hellige kall Jesus - morgonstjerna Jesus er Lyset Hebrearbrevet 12:1-4 Morgenkamp Skjønnhet Guds vev Guds vilje Kristen vandring Stå nær Herren Formaning til ydmykhet og tillit Salme 40 Bibelsitater

Ulike syn og splittelse mellom alle oss som kaller oss for kristne.

(Alle bibelsitater som er brukt på denne siden er hentet fra oversettelsen «Bibelen Guds Ord».)

«Bruden» lengter og stunder etter «brudgommen», og skal vel ikke ha ett «splittet sinn»?
(Se: Jesaja 61:10; Joh 3:29; Openb 19:7-8; Openb 21:9; Openb 22:17)

1Kor 1:10-17:
10 Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fullt og helt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning.
11 For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen fra Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
12 Det jeg sikter til er dette, at hver og en av dere sier: "Jeg hører til Paulus," eller: "Jeg hører til Apollos," eller: "Jeg hører til Kefas," eller: "Jeg hører til Kristus."
13 Er Kristus delt?
Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn?
14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krispus og Gaius,
15 så ikke noen skulle si at jeg hadde døpt til mitt eget navn.
16 Jo, jeg døpte også Stefanas' husfolk. Ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen andre.
17 For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.

BIBELEN (på grunnteksten) er GUDS ORD!

JESUS er Guds Ord (Joh 1:1-18), og Jesus er "veien, sannheten og livet" og "ingen kommer til Faderen uten ved" Jesus (Joh 14:6).

"Hvis noen taler, skal han tale som Guds ord" (1Pet 4:11) og vi må avvise alle som ikke taler som Guds Ord  - BIBELEN!

Likevel er det slik at vi kan se/forstå eller «tolke» vers i BIBELEN ulikt!

En «svensk pinsevenn» (som jeg «så» en tale av på TV i 2012) var svært opptatt av at det var EN DÅP (Ef 4:5), og at dette binder alle oss kristne sammen.
Hvordan dåpen «rent praktisk» ble utført, endret ikke på dette!
Han forkynte at vi skulle heller samle oss om det vi har felles - og som er så mye STØRRE og VIKTIGERE - i stedet for å skilles og krangla om det vi ser ulikt på.

Talen må kunne sies å samsvare med: 1Pet 3:8:
«8 Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis broderkjærlighet, vær ømhjertet og vennlige*,
 9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da dere vet at det var dette dere ble kalt til, for at dere skal arve velsignelse.

10 For: Den som vil elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge borte fra ondt, og sine lepper fra å tale svik.
11 Han skal vende seg bort fra ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den.
12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og Hans ører er åpne for deres bønner. Men Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt*.»

At vi ser/forstår eller «tolker» enkelte skriftord i Bibelen ulikt får vi leve med, så lenge ikke noe er strid med BIBELEN! (Da blir det vranglære!)

Så får vi be om visdom (Jak 1:5-8) og holde fast på «vårt syn» til eventuelt andre UT FRÅ BIBELEN kan vise at vi tar feil.

Ef 4:1-16:
1 Jeg, som er fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall som dere ble kalt med,
2 med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,
3 og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd!
4 Det er ett legeme og én Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall,
5 det er én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere* alle.

7 Men til hver og en av oss ble nåden gitt etter det målet Kristi gave gis etter.
8 Derfor sier Han: "Da Han for opp, tok Han fangenskapet til fange og gav gaver til menneskene*."
9 Dette: Han for opp, hva betyr det om ikke Han også først* for ned til jordens lavere deler?
10 Han som for ned, er også Den samme som for opp over alle himlene, for å fylle alle ting.
11 Og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
12 for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi legeme,
13 inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,
14 
for at vi ikke lenger skulle være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster.
15 Men sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle ting vokse opp til Ham som er hodet – Kristus.
16 Ut fra Ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen ved den oppgaven som ethvert ledd har, etter virkningen av den styrke som er gitt hver del. Dette skaper vekst for hele legemet til sin egen oppbyggelse i kjærlighet.

horizontal rule

 

Mitt personlige syn på den kristne dåp:

Jeg selv deler nok mest syn med det som den "Lutherske kirke, evangelisk-lutherske kirke, navn på den kirke som har fått sitt preg av M. Luthers reformasjon." står for, og som vi kan vi lese kort forklart på denne nettsiden:

http://snl.no/lutherske_kirke

(Sitat start)

"Lære

 Lutherdommens bærende prinsipper er Skriften som eneste autoritet for tro og lære (dens «formalprinsipp») og læren om rettferdiggjørelsen ved tro alene (dens «materialprinsipp»). Den inntar i mange henseender en midtstilling blant kristenhetens kirkesamfunn. Den atskiller seg fra den ortodokse og den romersk-katolske kirke ved å sette Skriften over tradisjonen, ved å hevde det alminnelige prestedømme og derfor avvise hierarkiets midler-rolle, ved å avvise messeofferet og ved å hevde et annet syn på sakramentene. Den atskiller seg fra den reformerte kirke ved sin sakramentalistiske oppfatning av dåp og nattverd, ved sin konservatisme i kirkeforfatningsspørsmål og gudstjenesteformer og en noe annerledes orientert fromhetstype. På 1600-tallet ble særlig forskjellene i sakramentlæren, kristologien og læren om utvelgelsen (forutbestemmelsen) betont; til andre tider har det dyptgående fellesskapet vært sterkere fokusert enn forskjellene."

(Sitat slutt)

I Matt 28:19 finner en befalingen om å døpe, men Jesus gav oss ikke ett «ritual» om HVORDAN dåpen skulle skje (rent praktisk), men at vi skulle døpe «til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn» - og dette kan vi ikke gjøre uten at GUDS ORD er med i dåpen, det er jo nettopp på JESU ord med døper!

Om eg skulle vere døypt av ein «pinsevenn» eller ein annan «venn» J - så er eg døypt og treng ikkje døypast om att – det er ein dåp. Ja, om så den som døyper meg ikkje skulle vere ein «JESUS venn» - men ein ufrelst, men eg kom (som vaksen) og let meg døypa på Jesu ord – eller eg (som eit lite barn) vart boren fram i tru for å døypast på Jesu ord, så vart eg like fullt døypt med ein kristen dåp – og det er berre ein dåp (og når eg talar om dåp her, så er det underforstått at det skjer PÅ JESU ORD og då er det GUD som er «gjerningsmannen» og HAN er ikkje bunden av oss menneske og om kva me meiner «er rett og galt»).

Om ein blir dukka ned i vatn, eller vatn vert aust over hovudet – så er ikkje dette det som er det avgjerande, men at det skjer PÅ JESU ORD. Gud er ikkje avhengig av mengda av vatn eller at det skjer slik det skjedde på Jesu tid. Landet Israel og «nordpolen» har ikkje same klima og det er ikkje elvar til å døype i «på nordpolen» (døyparen Johannes døypte i Jordan-elva).

På same vis er det med Nattverden – me praktiserer den ikkje slik den vart innstifta av Jesus – men me gjer det PÅ JESU ORD, og GUD er den som «handlar» - både i dåpen og i Nattverden.

Men om eg ut frå min meditasjon ville «døypast» (altså anten ved ned-dykking i vatn, eller vatn vart aust over hovudet mitt) av di eg meinte «dåpen skulle reinsa meg i sjel og sinn», utan at det skjedde på Jesu ord men berre PÅ mitt … (ønske/påfunn eller PÅ andre menneske sitt påfunn) – då er ikkje dette ein kristen dåp.

 

De greske orda som er brukt i Bibelen (på grunnteksten) for dåp og å døpe:

horizontal rule

An Expository Dictionary of New Testament Words with their Precise Meanings for English Readers by W.E. Vine, M.A.

 

BAPTISM, BAPTIST, BAPTIZE

A. Nouns

1. baptisma (βάπτισμα, 908 ), “baptism,” consisting of the processes of immersion, submersion and emergence (from bapto, “to dip”), is used (a) of John’s “baptism,” (b) of Christian “baptism,” see B. below; (c) of the overwhelming afflictions and judgments to which the Lord voluntarily submitted on the cross, e.g., Luke  12:50 ; (d) of the sufferings His followers would experience, not of a vicarious character, but in fellowship with the sufferings of their Master. Some mss. have the word in Matt.  20:22-23 ; it is used in Mark  10:38-39 , with this meaning.

2. baptismos (βαπτισμός, 909 ), as distinct from baptisma (the ordinance), is used of the “ceremonial washing of articles,” Mark  7:4 , 8 , in some texts; Heb.  9:10 ; once in a general sense, Heb.  6:2. See washing .

3. baptistes (Βαπτιστής, 910 ), “a baptist,” is used only of John the Baptist, and only in the Synoptists, 14 times.

 B. Verb.

baptizo (βαπτίζω, 907 ), “to baptize,” primarily a frequentative form of bapto, “to dip,” was used among the Greeks to signify the dyeing of a garment, or the drawing of water by dipping a vessel into another, etc. Plutarchus uses it of the drawing of wine by dipping the cup into the bowl (Alexis, 67) and Plato, metaphorically, of being overwhelmed with questions (Euthydemus, 277 D).

It is used in the NT in Luke  11:38 of washing oneself (as in 2  Kings  5:14 , “dipped himself,” Sept.); see also Isa.  21:4 , lit., “lawlessness overwhelms me.” In the early chapters of the four Gospels and in Acts  1:5 ; 11:16 ; 19:4 , it is used of the rite performed by John the Baptist who called upon the people to repent that they might receive remission of sins. Those who obeyed came “confessing their sins,” thus acknowledging their unfitness to be in the Messiah’s comin kingdom. Distinct from this is the “baptism” enjoined by Christ, Matt.  28:19 , a “baptism” to be undergone by believers, thus witnessing to their identification with Him in death, burial and resurrection, e.g., Acts  19:5 ; Rom.  6:3-4 ; 1  Cor.  1:13-17 ; 12:13 ; Gal.  3:27 ; Col.  2:12 . The phrase in Matt.  28:19 , “baptizing them into the Name” (RV; cf. Acts  8:16 , RV), would indicate that the “baptized” person was closely bound to, or became the property of, the one into whose name he was “baptized.”

In Acts  22:16 it is used in the middle voice, in the command given to Saul of Tarsus, “arise and be baptized,” the significance of the middle voice form being “get thyself baptized.” The experience of those who were in the ark at the time of the Flood was a figure or type of the facts of spiritual death, burial, and resurrection, Christian “baptism” being an antitupon, “a corresponding type,” a “like figure,” 1  Pet.  3:21 . Likewise the nation of Israel was figuratively baptized when made to pass through the Red Sea under the cloud, 1  Cor.  10:2 . The verb is used metaphorically also in two distinct senses: firstly, of “baptism” by the Holy Spirit, which took place on the Day of Pentecost; secondly, of the calamity which would come upon the nation of the Jews, a “baptism” of the fire of divine judgment for rejection of the will and word of God, Matt.  3:11 ; Luke  3:16 .

 (Her er det brukt «klipp og lim» frå en elektronisk utgave, og formatering og tegnsett (ASCII-kodar) kan «lage krøll».)

horizontal rule

 «Lutheranere» er en stor «gruppe» og kan praktiserer dåpen noe ulikt. Jeg er mest opptatt av at den menigheten jeg tilhører praktiserer dåp PÅ JESU ORD.

Jeg er «bestefar» til flere barn, og har nok vært opptatt at de som barn ble døpt på Jesu Ord.
Jeg har ikke prøvd å overtale barn eller svigerbarn om å gjøre «slik jeg vil» - men har nok gitt litt uttrykk for at jeg så det som vondt og vanskelig å ha barnebarn som ikke var døpte (og da mener jeg døpte en gang, og ikke gjendåp som «voksne»).
Grunnen er at hustruen min og jeg bar våre barn til dåpen for vi ville at de skulle høre Jesus til.

Mitt syn er basert på skriftsteder i Bibelen; mellom andre disse:

Apg 16:15:
«Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss.»

Det er flere ord i Bibelen som taler liknende om «hele hus» som ble døpt.
Hustruen min og jeg at ville at «hele vårt hus» skulle være døpt og høre Jesus til.
Og da kommer spørsmålene:
Hvor «voksen» må en være for å kunne døpes?
Var det aldri barn i «hele huset» som  ble døpte?).

 Matt 19:14:
«
Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til.»

 I dette siste verset står det ikke at BARNA hører «himlenes rike til» men at «himlenes rike hører slike til» (altså barna).

GUD ER GUD og gjør som han vil og ser er best, men vi har fått Bibelen og den er VÅR rettesnor.

Kan mvi da si at «barna hører himlenes rike til» og ikke trenger å døpes?)

Disse versene og forklaringene fra «Gullgruben*» har hjulpet meg med å finne fred i spørsmålet om dåpen:

Joh 3:36:
«
Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham."»

 Mark 16:15-16:
«15 Og Han sa til dem: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen.
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Gullgruben - Mark 16:16:
«..V. 16 peker på de forskjellige holdninger mennesker inntar overfor evangeliet og hva dette vil si for deres tilværelse i evigheten. "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror skal bli fordømt."

Det er tro og vantro som stilles opp mot hverandre og er hovedord her. Ordet om dåpen er føyet til fordi Herren gjennom den meddeler det som troen skal bygge på, nemlig den syndsforlatelse som Jesus vant så dyrt ved sin død på korset og som gis ved Den hellige Ånd i dåpens gave (Apg 2:38).

Når de som hevder et baptistisk syn først krever at et menneske skal tro før de blir døpt og av den grunn avviser barnedåpen, så gjør de seg skyldig i en dobbel villfarelse. Det er i sannhet en tro som må finnes før noen kan ta imot Guds rike, men denne tro er jo nettopp det barnlige, mottakelige sinn som vi finner hos de små slik det med Jesu ord er beskrevet i Matt 18:3: "Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike." Men etter baptistisk syn nektes det at det finnes tro hos spedbarna, og man nekter dem derfor dåpen.

Den andre villfarelsen som strider mot Guds ord er at noen kan ha den saliggjørende tro uten dåp. Det strider nemlig mot dette ordet. Det er forskjell på det mottakelige sinn som er beredt til å ta imot Guds rike, og den tro som har grepet fatt i Guds rikes gaver. Troen før dåpen er som den tomme hånden som rekkes ut etter Guds rike. Troen etter dåpen er som den hånd som er fylt med nåde. Det er den tro som frelser.

Herren har nok med dette ordet bundet oss til dåpen om vi vil ha del i frelsens gave og salighet. Noe annet er det at han selv står over sine midler og er i stand til, når han vil, å rekke sin frelse på annen måte til mennesker som lengter etter Guds rike, men som uforskyldt ikke har kunnet bli døpt.

Men vi er bundet av dåpens nådemiddel, og derfor er det ingen mening i å hevde at vi også uten barnedåpen kan bli salig. De som hevder voksendåp, anser jo egentlig alle barnedøpte for udøpte. Dette kommer av at de i det hele tatt ikke betrakter dåpen i seg selv for å være noe middel til frelse, men bare er å regne som et ytre tegn på linje med Johannes' dåp.

Den tro som gjør oss salige, hviler på dåpens nådepakt, men på den andre side hjelper ikke dåpen det minste for det menneske som ikke vil tro. Det er som når hånden som ble fylt med den store gaven, slipper gaven igjen og ikke mer strekker seg etter den. Da utelukker den seg selv fra frelsen og fører fordømmelsen over seg.

Når en så ofte hører mennesker, og særlig prester, som gjør forskjell på "ikke troende" og vantro, da viser dette ordet av Herren hvor meningsløst et slikt skille er. Når den som ikke tror blir fordømt, må dette forferdelige resultat vise at "ikke tro" selvfølgelig er nøyaktig det samme som vantro.

Det er to veier og to slags mennesker Jesus her beskriver for oss etter sin oppstandelse. Slik gjorde han det også før sin død. Og vi ser samtidig hvordan Jesus ikke stanser bare ved denne tanken: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst." Han gir, også denne herlige sannheten en ubehagelig brodd ved å føye til den fullstendig motsatte tanken om hvordan det går den som ikke tror.

Den vantro verden kan nok finne seg i den første delen av dette ordet. Man kan preke både rett og riktig om dette uten i særlig grad å miste dens gunst. Men den finner seg slett ikke i at den siste delen blir tatt med. Vil noen tale like så rett og riktig om dette siste utsagnet, så reiser mange seg i forarget motstand.

Men så er det også Gud skje lov noen som vekkes til omvendelse og tro. Mange forkynnere har dessverre falt i den grøften at de nøyer seg med å forkynne den første delen av dette Jesu ord. Men mange smyger seg utenom og forbi den siste alvorlige delen.

Alle forkynnere burde legge seg på sinne Peters ord i 1Pet 4:11: "Om noen taler, han tale som Guds ord". Og vi må takke Gud for enhver Herrens tjener som i alle deler forkynner begge sider ved dette ordet av Jesus.»

Apg 2:37-41:
«37 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Menn og brødre, hva skal vi gjøre?"
38 Da sa Peter til dem: "Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
39 For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til Seg."

40 Og med mange andre ord vitnet han og formante dem og sa: "La dere frelse fra denne vrange* slekt!"
41 De som nå tok imot hans ord med glede*, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre.»

Gullgruben - Apg:2:38-39:
«Peters svar i v. 38-39 er det samme som både døperen Johannes og Jesus tidligere hadde forkynt for dem: "Omvend dere!" I det ligger oppfordringen til å bryte med det gamle sinn og komme til Jesus. Og Peter viser med en gang hvor de kan møte han, nemlig i dåpen.

Uttrykket "døpe på Jesu Kristi navn" betyr ved bekjennelsen av Jesus som Messias som Sønn av deres himmelske Far og han som hadde sendt Den Hellige Ånd.

Selvfølgelig er de blitt døpt i den treenige Guds navn, Men Jesus Kristus er åpenbaringen av dette navnet på jorden.

Den omvendelsen det er snakk om her, er jo omvendelse til det som fører inn i Guds rike. Det peker tilbake på det Jesus sa i Matt 18:3: "Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike." Se også Mark 10:15: "Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det."

Det er den barnlige villigheten det kommer an på. Se v. 41: "De som tok imot hans ord, ble døpt."

Peter knytter to store løfter til dåpen. For det første nevner han syndenes forlatelse. For det andre nevner han Den Hellige Ånds gave. De skulle få del i de samme gavene som de nettopp hadde vært vitne til at den første menigheten hadde fått.

Disse to gavene innesluttes i den store gaven Jesu. Derfor samler også Paulus dåpens nåde i dette: "Så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus" (Gal 3:27).

At dette er sant viser Peter i v. 39 ved å peke på at de tilhørte slekten som hadde fått løftet. Det var allerede forutsagt i Joel 3:5. Og så sant de påkalte Herren i tro og kom til han når han kalte på dem, skulle de få erfare det.

"Så mange som Herren vår Gud kaller til seg," viser oss at Guds frelse springer ut av hans frie nåde.

Hvem menes når det blir sagt: "Alle dem som er langt borte"? Noen mener at dette peker på alle de jødene som er spredt omkring i andre land. Det faktum at mange av disse som var født utenfor Jødeland, var til stede i Jerusalem, gjør denne forståelsen nærliggende.

Men vi må ha lov til å ta det i enda videre betydning og inkludere hedningene også. I Ef 2:12,17 omtaler Paulus hedningene som "dere som var langt borte".

Løftet gjelder alle syndere så sant som Kristus døde for hele verden. Men bare ved å ta imot i tro denne nåden som hviler i alle nådemidlene, blir løftene til virkelig frelse.»

 

Apg 8:26-39:
«26 En Herrens engel talte til Filip og sa: "Bryt opp og gå mot sør langs den veien som går fra Jerusalem til Gasa!" Dette er et ørkenlandskap.
27 Så stod han opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann* med stor myndighet under Kandake, dronningen over etiopierne, en mann som hadde ansvar for hele skattkammeret hennes, var kommet til Jerusalem for å tilbe.
28 Han var på vei tilbake igjen og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.
29 Da sa Ånden til Filip: "Gå bort og hold deg ved denne vognen!"
30 Så sprang Filip bort til ham og hørte ham lese fra profeten Jesaja. Og han sa: "Forstår du det du leser?"
31 Og han svarte: "Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?" Og han bad Filip komme opp og sitte sammen med ham.
32 Skriftstedet han leste, var dette: Han ble ført til slakting som en sau. Og slik et lam er stum for den som klipper det, slik åpner Han ikke Sin munn.
33 I Hans fornedrelse ble dommen over Ham tatt bort, og hvem kan gjøre Hans ætt kjent? For Hans liv blir tatt bort fra jorden*.
34 Så henvendte hoffmannen* seg til Filip og sa: "Jeg spør deg: Hvem er det profeten sier dette om, om seg selv eller om en annen?"
35 Da åpnet Filip sin munn, og han begynte ut fra dette skriftstedet å forkynne evangeliet om Jesus for ham.
36 Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Og hoffmannen* sa: "Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?"
37 Da sa Filip: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje."
Og han svarte og sa: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn*."
38 Så befalte han at vognen skulle stanse. Og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham.
39 Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, slik at hoffmannen ikke så ham lenger. Og han drog sin vei med glede.»

Gullgruben - Apg 8:30-39:
«Av v. 30 kan vi forstå at han leste høyt, for Filip hørte det han leste. Det var det herlige avsnittet fra Jes 53 han leste (v.32-33), Men hvem var denne det var skrevet om her? Hvem var han som skulle føres bort som et lam for å slaktes? Det forstod han ikke (v.34).

Da han fikk se vognen, kom også lyset til Filip med forklaring om hva han skulle gjøre. Ånden fortalte han at her var det arbeidet Gud hadde sendt han for å gjøre. Slik kan Gud arbeide. Det vet alle Guds barn som lar seg lede av han. Vi må bare vokte oss så vi ikke lar oss narre av noe i vår egen ånd.

Sitatet fra Det gamle testamentet er etter den greske oversettelsen. Gjengivelsen i v. 33 er litt forskjellige fra Jes 53:8, men tanken er den samme.

"I hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt." Meningen er at da han ble fornedret så totalt som han ble på korset, ble dommen tatt bort fordi han hadde sonet den. Han hadde lidd dommen som straff over alle våre synder, og dermed ble dommen tatt bort fra han, og han selv tatt bort fra trengsel og dom.

"Hvem kan fortelle om hans ætt" må vel helst forstås som en anklage mot den slekt som var med og tok hans liv bort fra jorden.

Andre forstår det slik at den framtid som fulgte etter hans død, ikke er til å beskrive. Så stor og velsignet skulle den bli på grunn av de mange som blir frelst som følge av Jesu død og bortgang fra denne jorden til plassen ved Faderens høyre hånd ("hans liv blir tatt bort fra jorden").

Det var et fint sted for Filip å gå ut fra da han skulle forkynne om Jesus for denne mannen som hungret og tørstet slik etter rettferdighet. Av sammenhengen kan en se at Filip også har forkynte om den dåpen Frelseren hadde innstiftet til syndenes forlatelse og gjenfødelse ved Den Hellige Ånds gave, slik Peter gjorde pinsedag.

For den første menighet var dåpen et nåderikt vann som gav liv. Den var begynnelsen til et liv i nåden.

De fleste greske håndskriftene har ikke med v. 37, og det synes som om det er føyd til senere av en avskriver som muligens fant det betenkelig at dåpen foregikk sånn uten videre uten en bekjennelse av troen.

Men i den første menighet døpte de alltid der det var et hjerte med sann tillit og en barnlig villighet. Gjentatte ganger hadde jo Herren selv satt omvendelsen til å bli som barn, som eneste betingelse for å komme inn i himlenes rike (Matt 18:3 og Mark 10:15). Og denne barnlige, lengselsfulle villigheten var jo så tydelig til stede hos etiopieren.

I og for seg er tilføyelsen i v. 37 i dette tilfelle ensbetydende med den barnlige villigheten overfor Jesus.

Så fant dåpen sted (v.38). Hoffmannen som hadde tilsynet med skattkammeret, fikk en himmelsk skatt, og med det samme var Filip borte. Av v. 39 går det tydelig fram at han ble ført bort på en vidunderlig måte.»

 

* Gullgruben:
«Bibelverket er skrevet av den danske indremisjonspresten C. Asschenfeldt-Hanssen. Verket var ferdig i 1904 og inneholder en fortolkning til alle Bibelens bøker. Han skrev det i forbindelse med de store vekkelsene omkring århundreskiftet for å gi enkel og solid bibelkunnskap til de kristne i en tid da liberal teologi og nye menighetsdannelser brøt inn over Danmark.»

 

horizontal rule

 

Send meg e-post ved å trykkje på namnet mitt:                                                                                   Sist endra: 16.10.2018


Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.