Husband Villum Andersson Gordon
AKA: Willum 36744
Born: - , , , Scotland
Christened:
Died: Cir 1652 - , Stavanger, Rogaland, Norway 32882
Buried:
Marriage: - Liknes (Kvinesdal) kyrkje, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway 32882
Other Spouse: Jonsdotter 22685 - Liknes (Kvinesdal) kyrkje, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway 32882
Wife Maren Hansdotter
Born:
Christened:
Died: - , Stavanger, Rogaland, Norway
Buried:
Other Spouse: Henrik Hansson Schurmann 36652 - Cir 1653 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 15500
Events
• Residence: 1673, , Stavanger, Rogaland, Norway.
Children
Husband Niels Nilsson Gorm
Born: 1713 7862
Christened:
Died: 1794 - Leirvik, Stord, Hordaland, Norway 36746
Buried:
Marriage: 20. sep 1741 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway 630,7862
Other Spouse: Karen Knudsdotter - 11. oct 1752 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway 630,11614
Events
• Occupation: Gjestgjevar.
Wife Sara Melboe 36747
AKA: Sara Natanaelsdotter
Born: 1684 - Høyland, Stord, Hordaland, Norway 7862
Christened:
Died: 1751 - Høyland, Stord, Hordaland, Norway 7862
Buried:
Father: Natanael Madsson
Mother: Sara Ivarsdotter 7861
Other Spouse: Torben Larsson Høyland - Cir 1710 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway
Children
Had no children
Husband Niels Nilsson Gorm
Born: 1713 7862
Christened:
Died: 1794 - Leirvik, Stord, Hordaland, Norway 36746
Buried:
Marriage: 11. oct 1752 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway 630,11614
Other Spouse: Sara Melboe 36747 - 20. sep 1741 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway 630,7862
Events
• Occupation: Gjestgjevar.
Wife Karen Knudsdotter
AKA: Karen Gram
Born: 1700 - Sørhuglo, Stord, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 1776 - Leirvik, Stord, Hordaland, Norway 7858
Buried:
Father: Knud Ivarson Gram
Mother: Marta Arnesdotter
Other Spouse: Niels Andersson Ebeltoft - 1720 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway 11614
Other Spouse: Knud Rasmusson Krag - 12. nov 1734 - Stord kyrkje, Stord, Hordaland, Norway 630,11614
Children
Had no children
Husband Kong Erik I. Haraldson Blodøks
Born: Cir 0895 - , Gaular, Sogn og Fjordane, Norway
Christened:
Died: Cir 0954 - , , Northumberland, England
Buried:
Father: Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Mother: Ragnhild Eriksdotter
Marriage: Cir 0930 - , , , Denmark
Wife Dronning Gunnhild Gormsdotter
Born: Cir 0910 - , , , Denmark
Christened:
Died: - , , Northumberland, England
Buried:
Father: Kong Gorm Knudson den gamle
Mother: Dronning Tyra Danebod
Children
1 M Kong Harald 2. Erikson Gråfjell
Born: Cir 0930 - , , , Norway
Christened:
Died: Cir 0970 - Limfjorden, , Jylland, Denmark
Buried:
General Notes: Husband - Kong Erik I. Haraldson Blodøks
DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999-2005
Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.
Kong Eirik 1. Haraldsson Blodøks
Faktaboks
EIRIK 1. HARALDSSON BLODØKS
LEVETID - KOMMENTAR
Født ca. 895, fødested ukjent; Død 954 eller 952 i England
VIRKE Konge
FAMILIE
Foreldre: Kong Harald1 Hårfagre (død ca. 932) og dronning Ragnhild Eriksdatter. Gift med Gunnhild, antakelig datter av den danske konge Gorm den gamle.
Far til Harald 2 Gråfell (ca. 935-ca. 970), Gamle Eiriksson (død ca. 960; se NBL1,bd. 4) og Ragnfred Eiriksson (se NBL1,bd. 11).
Eirik Blodøks var konge i Norge en kort tid i første halvdel av 900-tallet. Etter at han var blitt fordrevet fra landet på grunn av sitt harde styre, var han senere, i kortere eller lengre tid, konge av York (norrønt Jorvik) i Nordøst-England.
Harald Hårfagre skal ha hatt en rekke sønner. Kongesagaene navngir til sammen over 20, men det kan være usikkert om alle disse virkelig var Haralds sønner. Blant de rundt 10 utvilsomme er Eirik, og av alle sønnene skal han ha vært den eneste dronningfødte. Dette gjorde Eirik til den fremste av brødrene, og det var følgelig hans byrd, ikke at han skal ha vært eldst (vi vet ikke hvilket nummer i rekken han var), som var avgjørende da faren gav ham en stilling fremfor de andre.
Forholdet mellom Eirik og brødrene ble dårlig. Dette synes i det minste i noen grad å henge sammen med at faren forfulgte motstridende mål i sin dynastipolitikk. For å hindre ufred og samtidig foreta en rettferdig fordeling av det han etterlot seg, i samsvar med vanlige regler for arv, sørget han for at alle sønnene fikk kongsnavn og også rike i den landsdelen hvor hver enkelt vokste opp. Men samtidig ville Harald opprettholde enheten i riket ved å gjøre Eirik til overkonge over brødrene. Han gjorde også Eirik til medregent de siste år av sitt liv. Alt dette innebar i virkeligheten samling og splittelse på én gang, og lyktes ikke. Det er de senere kongesagaene, og særlig Snorre, som gjør rede for denne ordningen, og da nærmest som en statsrettslig konstruksjon. Vi kan ikke vite hvor gjennomtenkt Haralds løsning var, og hvor mye den gav seg selv som følge av rådende maktforhold. De enkle fakta - at alle sønnene fikk kongsnavn samtidig som Eirik ble farens etterfølger - synes likevel å stå fast.
Eiriks væpnede aksjoner mot brødrene kostet flere av dem livet, og skal ha gitt ham tilnavnet "blodøks". Navnet er belagt på Eiriks egen tid i vers av Øyvind Skaldespiller og Egil Skallagrimsson. Førstnevnte kaller Eiriks sønner, få år etter farens død, for "den kvasse Blodøks' hevnere", og i et vers Egil diktet mens Eirik ennå levde, nevner han en kamp han utkjempet med "sønnen til Blodøks". Tilnavnet er nevnt i de fleste sagaene, men én av dem, Fagrskinna, forklarer det på en annen måte, som følge av det ry Eirik vant på vikingferder.
Eiriks samlede regjeringstid ble kort, ca. fem år, det vil si bare to-tre år i tillegg til årene han skal ha regjert sammen med faren. Utover slike enkle kjensgjerninger - det kortvarige kongedømmet og fiendskapet med brødrene - vet vi lite om Eirik. De senere kongesagaene forteller ikke mye om ham, og beretningene er dessuten sprikende, særlig om de senere år av hans liv. Skaldekvad om Eiriks bedrifter er ikke bevart. Et kvad av Glum Geirason, som blant annet skal ha handlet om Eiriks vikingferder, er dessverre tapt, og Hofuðlausn av Egil Skallagrimsson gir ingen konkrete opplysninger om hendelser i Eiriks historie, bare malende beskrivelser av slagtummel og kamp i sin alminnelighet. Usikkerheten gjelder også Eiriks ekteskap: Enda så mye Eiriks dronning, Gunnhild, ruver i den senere overleveringen, kan vi ikke engang være sikre på hvem hun egentlig var. Ifølge de norrøne sagaene ættet hun fra Hålogaland, og hun fremstilles i den forbindelse som trolldomskyndig. Den latinske Historia Norvegiæ sier derimot at hun var datter av den danske kong Gorm.
Eirik ble etter det sagaene beretter, fordrevet fra Norge fordi han som konge førte videre farens harde linje og opptrådte som en undertrykkende konge. Kampen han førte mot brødrene sine, skal også ha vakt motvilje. Hans etterfølger som norsk konge ble halvbroren Håkon, som særlig støttet seg på ladejarlen Sigurd Grjotgardsson. Dette må helst bety at Eirik er kommet i et motsetningsforhold til Sigurd. Men ellers varierer det en del om sagaene lar Håkon eller Sigurd være den mest aktive under maktskiftet. Bildet av Eirik som undertrykker er ellers særlig tydelig i Egilssaga som følge av fiendskapet mellom kongen og Egil Skallagrimsson. Flere av Egils vers om Eirik og sønnene hans preges av en intens motvilje, og Egil kaller kongen for "folkeundertrykker" og "lovbryter". Samtidig gir Egil i et vers uttrykk for at det er Gunnhild som er den onde ånd bak Eiriks lovbrudd.
Eirik tilbrakte de siste 20 årene av sitt liv utenfor Norge. Fra slutten av denne perioden finnes det noen få opplysninger i utenlandske kilder. Dette stoffet har sagaforfatterne formodentlig kjent, direkte eller indirekte, men likevel ikke klart å få god form på eller å plassere i en riktig sammenheng, blant annet fordi de skriver som om Eirik døde allerede omkring 940. I Den angelsaksiske krønike er Eirik nevnt som northumbrisk konge i York 948. For å få dette til å passe med de norrøne tekstene - og dessuten fylle en større del av tidsrommet etter Eiriks fordrivelse fra Norge - har enkelte historikere tenkt seg at Eirik var konge i York i flere omganger, men denne antakelsen savner et mer håndfast grunnlag.
948 ble vikingriket i York angrepet av Wessex-kongen Eadred, som hadde hatt kontroll over området tidligere i 940-årene, angivelig fordi northumbrerne nå hadde tatt Eirik til konge. Til slutt lyktes det for Eadred å erobre Northumbria idet Eirik falt 954. Kronologien i de engelske kildene er likevel uklar, og det er mulig at Eirik bare var konge i York i tidsrommet 950-52, slik P. Sawyer har fremholdt. Det er bevart mynt - med innskriften "Ericus Rex" - som Eirik lot slå mens han var konge i York.
Samtidig som Eirik var opptatt i England - eller andre steder - tok sønnene hans opp kravet om kongedømme i Norge, som fiender av Håkon den gode og Sigurd jarl. I denne sammenhengen lar sagaene moren, Gunnhild, spille en nøkkelrolle. Fra begynnelsen av 950-årene ble Eirikssønnenes fremstøt, som endte med seier over Håkon og etableringen av Harald Gråfells kongedømme 961, støttet av den danske kongen Harald Blåtann.
Etter Eirik Blodøks' død skal Gunnhild ha fått en ukjent skald til å lage et storslått dikt om den døde, Eiríksmál. Her skildres Eiriks inntog i Valhall etter at han var falt. Men av alle sagaene er det bare Fagrskinna som viser til kvadet, og flere trekk ved de siterte strofene taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av et annet kvad, Hákonarmál, som ble diktet til minne om Eiriks etterfølger som norsk konge.
Kilder og litteratur
Fagrskinna
Snorre Sturlason: Heimskringla
G. Storm (red.): Monumenta historica Norvegiæ,1880 (bl.a. Historia Norvegiæ og Theodoricus monachus)
Finnur Jónsson (red.): Den norsk-islandske skjaldedigtning,B. Rettet tekst, bd. 1, København 1912 f.
H. Koht: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
d.s.: "Når levde Harald Hårfagre og sønene hans?", i HT,bd. 27, 1927, s.146-169
Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT,bd. 47, 1968, s. 15-34
E. M. Stenton: Anglo-Saxon England,Oxford 1975
D. Whitelock (red.): English Historical Documents,vol. 1, London 1979
K. von See: "Zwei eddische Preislieder: Eiríksmál und Hákonarmál", i d.s.: Edda, Saga, Skaldendichtung. Aufsätze zur skandinavischen Literatur des Mittelalter,Heidelberg 1981, s. 318-328
P. Sawyer: "The Last Scandinavian Kings of York", i Northern History,vol. 31, 1995, s. 39-44
General Notes: Wife - Dronning Gunnhild Gormsdotter
DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999-2005
Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.
Dronning Gunnhild
Faktaboks
GUNNHILD
LEVETID - KOMMENTAR
Antakelig født ca. 910; Dødsår og -sted er ukjent
VIRKE Dronning
FAMILIE
Foreldre: Sannsynligvis den danske kongen Gorm den gamle (død ca. 958) og dronning Tyra.
Gift med kong Eirik 1 Haraldsson Blodøks (død 952 el. 954).
Mor til Eirikssønnene \endash Harald 2 Eiriksson Gråfell (ca. 935\endash ca. 970), Gamle Eiriksson (død ca. 960; se NBL1, bd. 4) og Ragnfred Eiriksson (se NBL1, bd. 11).
I den historiske overleveringen, der sagaene fra 1100- og 1200-tallet dominerer, spiller Gunnhild en helt spesiell rolle. Det har sammenheng med at hun var dronning til Eirik Blodøks og mor til Eirikssønnene. De gikk alle over i historien som hardstyrere og dessuten fiender av den "gode" kongen, Håkon Adalsteinsfostre. Gunhild ble oppfattet som den onde ånd bak mannens og sønnenes styre og fremstilt som herskesyk, intrigant og totalt hensynsløs.
I ettertid er det umulig å avgjøre om det overhodet er noen dekning for et slikt bilde. Men det svarer til en sjablonaktig oppfatning av særlig ondsinnede kvinner som finnes flere steder i sagaene, og som også er tydelig i skildringen av en senere kongemor, Alfiva, og rollen hun spilte i 1030-årene.
Går vi til Gunnhilds samtid, finnes det få holdepunkter for en vurdering. Skalden Øyvind Skaldespiller, som omtaler Eirikssønnenes drap på Sigurd Håkonsson ladejarl, gir til forskjell fra sagaene sønnene ansvaret, uten å antyde at Gunnhild skulle stå bak. Det må ellers være en ren konstruksjon at Gunnhild, slik kongesagaene hevder, skulle ha vært en drivende kraft i forfølgelsen av Olav Tryggvason da han var barn. (Eller rettere sagt, en konstruksjon i konstruksjonen, siden beretningen om Olav Tryggvasons barndom også er en senere fortelling med legendariske trekk.) Men Gunnhilds rolle her passer godt til det generelle inntrykket sagaene vil gi.
Én samtidig kilde tegner likevel et dystert bilde av Gunnhild, nemlig kvadene til Egil Skallagrimsson. Egil kom i konflikt med Eirik Blodøks og måtte rømme fra landet. I en strofe sier han at det var Gunnhild som stod bak, likevel uten å forklare hvordan, og at hennes sinn er "hardt". Mye kan tale for at det ensidig negative bildet av Gunnhild som særlig kjennetegner den islandske overleveringen, har sammenheng med Egils holdninger og tradisjonen etter ham, slik den blant annet kommer til uttrykk i Egils saga.
Et av hovedtrekkene i det negative bildet av Gunnhild er at hun var trolldomskyndig. Dette bestemte også det som ble skrevet om hennes avstamning. Snorre sier at hun var datter av hålogalendingen Ossur Tote, og at hun møtte Eirik og hans menn mens hun var i Finnmark hos de to verste trollmennene der, som hun for øvrig tok livet av. Andre islandske tekster kaller faren Ossur Lavskjegg, et tilnavn som ytterligere knytter Gunnhild til finner og trollskap. En av de eldste norgeshistoriene, den latinske Historia Norvegiae (ca. 1180), som delvis er uavhengig av den islandske tradisjonen, sier derimot at hun var datter av den danske kong Gorm, og dermed søster av Harald Blåtand. Så godt som samtlige historikere i nyere tid har regnet med at det er dette som var tilfellet.
Slutter vi ut fra det lille vi vet om Eirik Blodøks og Eirikssønnene, kan vi si at Gunnhild sannsynligvis er født på begynnelsen av 900-tallet. Videre ser det ut til at hun fulgte Eirik utenlands da han ble fordrevet fra Norge rundt midten av 930-årene, og at hun var tilbake i landet under styret til Eiriks og hennes sønner i 960-årene. Ifølge noen sagaer (Ágrip og Theodoricus Monachus) ble hun drept av den danske kongens menn og søkket ned i en myr, som trollkjerring. Dette er knapt riktig. Hvor og når hun døde, vet vi ikke, men det kan ha vært på Orknøyene. Hun hadde en datter som var gift med orknøyjarlens sønn, og hun skal ha reist dit etter Eirikssønnenes nederlag i Norge omkring 970.
Kilder og litteratur
Heimskringla
Historia Norvegiae, overs. av A. Salvesen, 1969
Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg., 1972
E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
H. Koht: "Dronning Gunnhild \endash motparten til Egil Skallagrimsson", i HT, bd. 34, 1946\endash 48, s. 509\endash 417
C. Krag: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
Husband Kong Haralld I. Gormson Blåtann av Danmark
Born: Cir 0911 - , , , Denmark
Christened:
Died: Cir 0986 - Jómsborg, , Zachodniopomorskie, Poland
Buried:
Father: Kong Gorm Knudson den gamle
Mother: Dronning Tyra Danebod
Marriage: - , , , Sweden
Wife Gyrid Olofsdotter
Born: - , , , Sweden
Christened:
Died: - Jómsborg, , Zachodniopomorskie, Poland
Buried:
Children
1 F Tyra Haraldsdotter
Born: - , , , Denmark
Christened:
Died: Cir 1000
Buried:
Spouse: Kong Olav I Trygveson
Marr: , , , Denmark
General Notes: Husband - Kong Haralld I. Gormson Blåtann av Danmark
Kong Harald I Gormson Blåtann av Danmark
En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".
Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygveson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.
De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.
Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga:"9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham."
Mogens Bugge oppgir i "Våre forfedre" at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnson, bror til kong Erik VII Segersäll.
Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i "Rosensverdslektens forfedre" oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.
Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke. 1)
1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 86, 225-234, 238-248, 253-264, 350, 354. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 9 (1936), side 330-332. Snorre Sturlason: Håkon den godes saga, avsnitt 10, 22. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 10. Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 9, 12-15, 20, 24-28, 33-34, 53, 91-92. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 36, 72, 130. Snorre Sturlason: Magnus Erlingsons saga, avsnitt 2. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 509. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.
Husband Hallvard G. Aarsvold
AKA: Halvor
Born: 6. apr 1872 - , Sandnes, Rogaland, Norway 3605
Christened: 19. may 1872 - Høyland kyrkje, Høyland, Rogaland, Norway 3605
Died: 11. sep 1963 - Langgaten, Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 18. sep 1963 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Marriage: Cir 1895 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Wife Anna Gottschalksen
Born: 14. sep 1876 - , Stavanger, Rogaland, Norway 16470
Christened: 8. oct 1876 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 16470
Died: 5. aug 1958 - Langgaten, Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 11. aug 1958 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Father: Gotskalk Gottschalksen
Mother: Tobia Olsdotter 6424
Events
• Censuses: 1910, Ole Jakob Brochsgate 10, Sandnes, Rogaland, Norway.
Children
1 M Gustav Karl Aarsvold
AKA: Gustav Carl
Born: 28. jul 1896 - Langgaten, Sandnes, Rogaland, Norway 3607
Christened: 6. sep 1896 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway 3607
Died: 3. dec 1973 - , Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 7. dec 1973 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
2 F Kirsten Aarsvold
Born: 6. oct 1897 - Langgaten, Sandnes, Rogaland, Norway 3607
Christened: 14. nov 1897 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway 3607
Died:
Buried:
3 M Thoralf Aarsvold
AKA: Toralv
Born: 26. jul 1900 - Langgaten, Sandnes, Rogaland, Norway 3606
Christened: 16. sep 1900 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway 3606
Died:
Buried:
4 F Tordis Gunhilde Aarsvold
AKA: Thordis Gunhilde, Tordis
Born: 6. dec 1905 - Ole Jakob Brochsgate 10, Sandnes, Rogaland, Norway 3606
Christened: 28. jan 1906 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway 3606
Died: 10. jun 1993 - , Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 15. jun 1993 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Spouse: Otto Wisted
Marr: Cir 1930 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
5 F Anna Aarsvold
Born: 25. mar 1909 - Ole Jakob Brochsgate 10, Sandnes, Rogaland, Norway 3606
Christened: 20. jun 1909 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway 3606
Died:
Buried:
General Notes: Husband - Hallvard G. Aarsvold
Foreldra var "Bager Gabriel Halversen Aarsvold Sandnæs og Chirsten Nils Andreasdtr, født Anda". Gabriel var 24 år og Chirsten var 28½ år gamal og dei var vigde 3/9 1868.
Husband Gotskalk Gottschalksen
AKA: Gottschalk, Gottskalk
Born: 6. jun 1835 - Heggjo, Ølen, Hordaland, Norway 1431
Christened: 14. jun 1835 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 1431
Died: 13. may 1890 - Salvagergaden, Stavanger, Rogaland, Norway 16474
Cause of Death: Brystbetændelse.
Buried: 19. may 1890 - St. Petri kyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 16474
Father: Gotskalk Olson Heggen 18119
Mother: Anna Salomonsdotter 18849
Marriage: 28. jul 1872 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 19321
Other Spouse: Severine Berntsdotter - 3. may 1865 - Sokndal kyrkje, Sokndal, Rogaland, Norway 14779
Wife Tobia Olsdotter 6424
AKA: Gunhild Tobia, Gunild Tobie
Born: 19. nov 1839 - Goa austre, Randaberg, Rogaland, Norway 2728
Christened: 8. dec 1839 - Randaberg kyrkje, Randaberg, Rogaland, Norway 2728
Died: 30. nov 1914 - Almennningen 6, Stavanger, Rogaland, Norway 11920
Cause of Death: Aproplexia.
Buried: 5. dec 1914 - Eiganes gravlund, Stavanger, Rogaland, Norway 11920
Father: Ole Nerison Rygg
Mother: Gunilde Olsdotter
Children
1 F Anna Gottschalksen
Born: 14. sep 1876 - , Stavanger, Rogaland, Norway 16470
Christened: 8. oct 1876 - Stavanger domkyrkje, Stavanger, Rogaland, Norway 16470
Died: 5. aug 1958 - Langgaten, Sandnes, Rogaland, Norway
Buried: 11. aug 1958 - Sandnes kyrkje, Sandnes, Rogaland, Norway
Spouse: Hallvard G. Aarsvold
Marr: Cir 1895 - , Stavanger, Rogaland, Norway
Husband Henrik Gotzow
Born: 1650 23861
Christened:
Died: Cir 1724 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Buried:
Marriage: Cir 1690 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Anna Jensdotter 9178 - 1712 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway 23861
Wife Margrete Jørgensdotter
Born: Cir 1645
Christened:
Died: Cir 1710 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Buried:
Children
Had no children
Husband Henrik Gotzow
Born: 1650 23861
Christened:
Died: Cir 1724 - Hårr, Varhaug, Rogaland, Norway
Buried:
Marriage: 1712 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway 23861
Other Spouse: Margrete Jørgensdotter - Cir 1690 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 23861
Wife Anna Jensdotter 9178
Born: 1688 - Sirevåg, Ogna, Rogaland, Norway 36748
Christened:
Died: 1767 - Sirevåg, Ogna, Rogaland, Norway 9179
Buried: 22. mar 1767 - Ogna kyrkje, Ogna, Rogaland, Norway
Father: Jens Klausson Sirevåg
Mother: Sibilla Kristensdotter
Other Spouse: Morten Toreson Kvalbein 10607 - Cir 1724 - Varhaug kyrkje, Varhaug, Rogaland, Norway 30910
Children
Had no children
General Notes: Wife - Anna Jensdotter
Anna Jensdotter Sirevåg vart gift i 1712 med enkemann Henrik Godtzow Hårr. Då han var død gifta ho seg opp att med Morten Toreson Kvalbein.
Husband Johannes Svendson Obrestad
Born: 9. sep 1798 - Bratland, Varhaug, Rogaland, Norway 23639
Christened:
Died: 27. aug 1876 - Obrestad, Nærbø, Rogaland, Norway 23639,23640
Buried: 3. sep 1876 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 23640
Father: Svend Ellingson Bratland 23559
Mother: Astrid Olsdotter 12021
Marriage: 4. nov 1858 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 23639,23643
Other Spouse: Herborg Tjerandsdotter 10424 - 22. nov 1827 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 23639,23641
Wife Anne Govertsdotter 23642
Born: 9. feb 1825 - Årsvoll, Høyland, Rogaland, Norway 23639,36749
Christened: 20. feb 1825 - Soma kyrkje, Høyland, Rogaland, Norway 36749
Died: 6. oct 1901 - Obrestad, Nærbø, Rogaland, Norway 23639,36750
Cause of Death: Alderdom.
Buried: 12. oct 1901 - Nærbø kyrkje, Nærbø, Rogaland, Norway 36750
Father: Govert Jonson Øglænd 2470
Mother: Karen Malene Rasmusdotter
Children
General Notes: Wife - Anne Govertsdotter
Foreldra var Govert Jonson Årsvoll i Høyland og kona Karen Malena Rasmusdtr. frå Kleppe.