Husband Gunder Eivindson Tendeland
Born: 1710 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 18. feb 1763 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway 71
Buried:
Father: Even Kåreson Tendeland
Mother: Giertru Danielsdotter
Marriage: 1. nov 1744 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway 649
Other Spouse: Birte Nikolausdotter 27017 - Cir 1735 - Fjelberg kyrkje, Fjelberg, Hordaland, Norway 21550
Wife Guro Eriksdotter 8226
Born: 1717 - Roa, Ølen, Hordaland, Norway 14462
Christened:
Died: - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Buried:
Father: Erik Toreson Roa 6439
Mother: Synneva Nilsdotter
Marriage Events
• Engagement: 27. sep 1744, Fjelberg kyrkje, Fjelberg, Hordaland, Norway.
Children
1 M Kåre Gunnarson
AKA: Kaare
Born: 1745 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Christened: 22. aug 1745 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway
Died:
Buried:
2 F Synneve Gunnarsdotter
Born: 1750 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Christened: 9. feb 1750 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway
Died:
Buried:
3 M Erich Gunnarson Tendeland
AKA: Eric
Born: 1751 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Christened: 11. apr 1751 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway
Died: 1787 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Buried: 28. mar 1787 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway 71
Spouse: Siri Askjellsdotter
Marr: (Unmarried)
Spouse: Dorthe Kolbeinsdotter
Marr: 3. jan 1773 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway 71
4 M Even Gunnarson Østvik
AKA: Evind
Born: 1755 - Tendeland, Vikebygd, Hordaland, Norway
Christened: 13. jan 1755 - Vikebygd kyrkje, Vikebygd, Hordaland, Norway
Died: 28. feb 1808 - Østvik, Vikebygd, Hordaland, Norway 736
Buried:
Husband Anfinn Saksbjørnson Tufte 216
Born: 1701 - Tufte, Røldal, Hordaland, Norway 217
Christened:
Died: Cir 1746 - Tufte, Røldal, Hordaland, Norway
Buried:
Father: Saksbjørn Pederson Tufte 218
Mother: Marta Anfinnsdotter 10290
Marriage: 1738 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 10291
Other Spouse: Guro Knudsdotter - Cir 1720 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 217
Events
• Probate: 1746, Tufte, Røldal, Hordaland, Norway.
Wife Guro Eriksdotter
Born: 1704
Christened:
Died: Cir 1763 - Tufte, Røldal, Hordaland, Norway
Buried:
Other Spouse: Ole Knudson Dalen 9381 - 1747 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 10291
Events
• Censuses: 1758, Tufte, Røldal, Hordaland, Norway.
• Probate: 1763, Tufte, Røldal, Hordaland, Norway.
Children
1 F Guro Anfinnsdotter 216
Born: 1739 - Tufte, Røldal, Hordaland, Norway 217
Christened:
Died: 13. jul 1823 - Prestegård, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Buried: 20. jul 1823 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 6534
Spouse: Orm Olson Prestegård 10152
Marr: Cir 1763 - Røldal kyrkje, Røldal, Hordaland, Norway 10155
2 M Erik Anfinnson 216
AKA: Erich
Born: 1744 - Tufte, Røldal, Hordaland, Norway 217
Christened:
Died:
Buried:
Husband Peder Svendson Klyve 19562
Born: 1625 - Øystese, Kvam, Hordaland, Norway 26002
Christened:
Died: 1707 - Klyve, Kvam, Hordaland, Norway 32225
Buried:
Father: Svend Pederson Øystese 32226
Mother: Synneva Øystese
Marriage: Cir 1670 - Øystese kyrkje, Kvam, Hordaland, Norway 31879
Other Spouse: Ingebjørg Steingrimsdotter 20772 - Cir 1648 - Vikøy kyrkje, Kvam, Hordaland, Norway 32225
Wife Guro Eriksdotter 1237
Born: Cir 1642 - Steinstø, Kvam, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 1694 - Klyve, Kvam, Hordaland, Norway 31879
Buried:
Father: Erich Nilsson Steinstø 10924
Mother:
Children
1 F Ingebjørg Pedersdotter 20983
Born: 1683 - Klyve, Kvam, Hordaland, Norway 23329
Christened:
Died: 1731 - Fykse, Kvam, Hordaland, Norway 23324
Buried:
Spouse: Ole Olson Botnen d.e. 1235
Marr: 1711 - Øystese kyrkje, Kvam, Hordaland, Norway 23324
2 F Ingegerd Pedersdotter 20983
Born: 1686 - Klyve, Kvam, Hordaland, Norway 23329
Christened:
Died: 1766 - Fykse, Kvam, Hordaland, Norway 21822
Buried:
Spouse: Siur Olson Fykse 1235
Marr: 3. nov 1720 - Øystese kyrkje, Kvam, Hordaland, Norway 11648,21822
General Notes: Husband - Peder Svendson Klyve
Per Sveinson var komen til Klyve i 1650. Det er truleg at han var gift dit med ei dotter til Lars Eirikson før han vart gift med Ingebjørg Steingrimsdotter. Han bruka 3 spann smør og 1 tønne salt av garden som Munkeliv rådde bygsla for. I 1657 fostra Per 8 kyr og hest, 10 geiter og 20 sauer. Kornavlen var heller liten. Tienden var 2½ mæle i 1666. I 1661 åtte Per 13½ merker smør i Skeie og elles noko jordegods på Voss. 32225
Husband Asbiørn Salomonson Lote
Born: 1645
Christened:
Died: - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Buried:
Marriage: 1. nov 1675 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1809,32227
Events
• Censuses: 1701, Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway.
Wife Guro Eriksdotter 23961
Born: Cir 1647 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 1737 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway 32227
Buried:
Father: Erik Hallson Lote 3722
Mother:
Marriage Events
• Engagement: 5. sep 1675, Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway.
Children
1 M Michel Asbjørnson 23961
Born: 1676 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway 32227
Christened: 11. may 1676 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died:
Buried:
2 M Salomon Asbjørnson
Born: 1677 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Christened: 10. jun 1677 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died:
Buried:
3 M Erich Asbjørnson
Born: 1680 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Christened: 2. jul 1680 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died:
Buried:
4 M Erich Asbjørnson
Born: 1688 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Christened: 26. mar 1688 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died:
Buried:
5 M Iver Asbjørnson
Born: 1691 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Christened: 28. may 1691 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died:
Buried:
6 M Niels Asbjørnson Breievne
Born: 1697 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway
Christened: 18. jun 1697 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died: - Breievne, Strandebarm, Hordaland, Norway
Buried:
Status: Twin
Spouse: Ragnilla Guttormsdotter
Marr: 1. nov 1723 - Ullensvang kyrkje, Ullensvang, Hordaland, Norway 1809
7 F Karen Asbjørnsdotter 23961
Born: 1697 - Lote, Kinsarvik, Hordaland, Norway 32227
Christened: 18. jun 1697 - Kinsarvik kyrkje, Kinsarvik, Hordaland, Norway 1941
Died:
Buried:
Status: Twin
Husband Tørres Larsson Favnabø 3159
Born: 1727 - Stongaland, Ølen, Hordaland, Norway 8224
Christened:
Died: 1785 - Favnabø, Ølen, Hordaland, Norway 8225
Buried:
Father: Lars Sjurson Stangeland 4742
Mother: Kristina Tørresdotter
Marriage: 20. jun 1762 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 649,8225
Other Spouse: Synneva Eriksdotter 8226 - 1. nov 1748 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 649,8225
Other Spouse: Kristi Andersdotter 3027 - 6. aug 1752 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway 649,8225
Events
• Probate: 21. jun 1785, Favnabø, Ølen, Hordaland, Norway.
Wife Guro Eriksdotter
AKA: Guri
Born: Cir 1720 - , Vikedal, Rogaland, Norway 8225
Christened:
Died: 1791 - Favnabø, Ølen, Hordaland, Norway 8225
Buried:
Marriage Events
• Engagement: 4. apr 1762, Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway.
Children
1 M Lars Tørresson Håland 8227
Born: 1765 - Favnabø, Ølen, Hordaland, Norway 8225
Christened: 19. nov 1765 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway
Died: - Håland søra, Sandeid, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Cecilia Jakobsdotter
Marr: 16. jul 1797 - Sandeid kyrkje, Sandeid, Rogaland, Norway
2 M Tørres Tørresson
Born: 1769 - Favnabø, Ølen, Hordaland, Norway
Christened: 7. sep 1769 - Ølen kyrkje, Ølen, Hordaland, Norway
Died:
Buried:
Husband John Jakobson Hegland 7605
AKA: Johne
Born: 28. aug 1823 - Heggland, Hjelmeland, Rogaland, Norway 2911
Christened: 7. sep 1823 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 2911
Died: 30. oct 1904 - Daleyville, Dane, Wisconsin, USA
Buried:
Father: Jacob Jonson Hegland 7605
Mother: Anna Olsdotter d.y. 887
Marriage: Cir 1866 - , Dane, Wisconsin, USA
Wife Guro Eriksdotter
Born: 13. feb 1837 - Steinsland, Hjelmeland, Rogaland, Norway 32228
Christened: 26. mar 1837 - Hjelmeland kyrkje, Hjelmeland, Rogaland, Norway 32228
Died: 19. nov 1928 - Daleyville, Dane, Wisconsin, USA
Buried:
Children
General Notes: Wife - Guro Eriksdotter
Church book "Hjelmeland / Hjelmeland: 1846-1860, Ministerialbok" has emigration records dated 05 apr 1854: Erik Asbjørnsen Steensland 24jun99, Ingeborg Olsdatter 14mar09, Children: Asbjørn 03may33, Guro 26mar37, Gyri 17nov39, Ola 15may42, Ingeborg 06apr45, Erik 29sep48,
Martha 18oct51. Dates are when baptized.
Husband Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
Born: Cir 0850 - , , Østfold, Norway
Christened:
Died: 0932 - Haugesund, Haugesund, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Kong Halvdan Gudrødson Svarte
Mother: Dronning Ragnhild Haraldsdotter
Marriage: Cir 0890 - , , Hordaland, Norway
Other Spouse: Åshild Ringsdotter - Cir 0870 - , Ringerike, Buskerud, Norway
Other Spouse: Svanhild Øysteinsdotter - Cir 0885 - , , Østfold, Norway
Other Spouse: Ragnhild Eriksdotter - Cir 0895 - , , Jylland, Denmark
Other Spouse: Snefris Svåsesdotter - Cir 0898 - Tofte, Dovre, Oppland, Norway
Other Spouse: Åsa Håkonsdotter - Cir 0918 - Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Other Partner: Tora Kåresdotter Mosterstong - (Unmarried)
Wife Gyda Eriksdotter
Born: Cir 0865 - , , Hordaland, Norway
Christened:
Died: - , Ringerike, Buskerud, Norway
Buried:
Children
General Notes: Husband - Kong Harald I. Halvdansson Hårfagre
DENNE ARTIKKELEN ER FRA BOKVERKET NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999\endash 2005 Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga: Events
• Probate: 28. mar 1693, Røyrvik nedre (Husnes), Kvinnherad, Hordaland, Norway.
Det vart halde skifte på nedre Rørvik i Kvinnherad den 28. mars 1693 etter Gyrij Erichsdotter som "boede og døde ibm: nestleden 3 ugger siden" mellom dei tre sønene Oluf 22 år, Jørgen 15 år og "Oluf den yngre paa fiertende Aar, Samplig Torgier Rørvigs Sønner som ungefer for 10 Aar tiden er død". Jørgen Eie var til stades på vegne av dei umyndige barna.
Marriage Events
• Engagement: 2. apr 1725, Ullensvang kyrkje, Ullensvang, Hordaland, Norway.
Harald 1 Hårfagre
Norsk konge.
Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter).
Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895\endash 954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre "den gode" (ca. 920\endash ca. 960).
Som landets første "enekonge" har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at "rikssamlingen" var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.
Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.
Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, "Luva", er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som "den lurvete", og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med "seiershue" (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.
Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.
Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for "Halvdans sønn". Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056\endash 1133), sier at "den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen". Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på "det krigerske Ringerike", hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: "Sogningenes konge" (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).
Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.
Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.
Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.
Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: "Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen." Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans \endash Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = "tjukken"; Haklang = "han med lang hake") og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne "aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk". Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig.
Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han "bor på Utstein", og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.
Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om "sammenerobringen" av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et "redskap" for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige "nordveien", slik at det nordnorske kystaristokratiet \endash høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder \endash kunne få brakt varene sine trygt sørover.
Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute \endash "sjøkongen går i land" var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok "odelen" fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.
Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.
Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte "åtte brødre" når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.
Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets "tusenårige beståen", etter en landsomfattende innsamling \endash som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.
Kilder og litteratur
- HKr.
- Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972
- H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
- A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.)
- H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955
- A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983
- Ólafia Einarsdóttir: "Dateringen af Harald hårfagers død", i HT, bd. 47, 1968, s. 15\endash 34
- A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976
- P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800\endash 1130, 1977
- C. Krag: "Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen", i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170\endash 195
- d.s.: Vikingtid og rikssamling 800\endash 1130, bd. 2 i ANH, 1995
------------------------------------
Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (gammelnorsk: Haraldr hárfagri) (født ca. 850 og død ca. 931-932) regnes som den første kongen over en større del av Norge. Han var konge over Sogn fra om lag 860 og regnes ofte som konge over Vestlandet og Trøndelag fra ca. år 872 til sin død. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger og ikke som fakta.
Familie og opphav
Kildene er samstemte om at hans far var Halvdan Svarte.
Ifølge Are Frode (også gjengitt av Snorre) kan Halvdan Svarte ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kom fra Ynglingeætten. Etter Egils saga kan Harald være fra <øst i Viken>[1] (Østfold), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten. Diktet Nóregs konungatal, som trolig har Sæmund Frode som kilde, slår fast at Haralds forfedre hadde styrt Sogn.[2] Trolig kan en ikke være rimelig sikre på mer enn navnet Halvdan Svarte. Tilknytningen til Ynglingeætten og geografiske plasseringer kan være konstruert ut fra politiske motiver flere hundre år etter at han levde.
Med hensyn til hvem som var mora, er kildene ikke samstemte.[3] De som oftest anføres som hans mor, er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget fordi kong Håkon Håkonson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten.[4] Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
Ektefeller og etterkommere
Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Ågrip og Fagrskinna[5] gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste. Fagrskinna regnet Håkon den gode til å være blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere til Harald Hårfagre.[6]
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre).
Bosted
Kildene gir motstridende opplysninger med hensyn til hvor Harald bodde. Årsaken kan være at kunnskapen var gått tapt fram til de første sagaene ble nedskrevet 300 år etter at Harald levde.
Fagerskinna forteller at hans hovedgard var Gaular, da han var konge i Sogn.[7]
Verken Theodoricus monachus' Historien om de gamle norske kongene, Ågrip eller Fagerskinna fortalte hvor Harald bodde da han var konge over et større område.
Haraldskvadet forteller at Harald oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens Utstein kloster på Mosterøy. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: <østmenns herre som holder til på Utstein>.[8]
Ifølge Heimskringla[9] og Egils saga[10] styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene Alreksstad i Bergen, Seim i Nordhordland, Fitjar på Stord, Utstein og Avaldsnes. Om Snorre Sturlason baserte dette på kilder eller om det er diktning vet vi ikke.
Det kan være at han en tid bodde på Gaular, og senere på Utstein, men det er svært usikkert
Tilnavn
Harald Hårfagre mener en er kjent under tilnavnene Harald Luva, Harald Hårfagre og Harald Dovrefoster. Bare Luva er kjent brukt i hans egen samtid. I Flóamannasaga fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt
Tilnavnet
Tilnavnet
Ifølge et opphavssagn for
Konge på Vestlandet
Sagaene som vi har tilgang på gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han erobret. Han framstilles både som en vestlandskonge og en østlandskonge. Fagrskinna som er den eldste kongesagaen vi har tilgang på, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt. Heimskringla gjør Østlandet og Vestfold til utgangspunkt. Egils saga gjør <øst i Viken> (Østfold?) til utgangspunktet. Fagrskinna har trolig bygd på Sæmund Frode, og Heimskringla og Egils saga på Are Frode.[13] På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. Johan Schreiner gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.[14] I dag er det den helt dominerende oppfatningen, men uten at det er helt konsensus.
Den mest sannsynlige begivenhetsrekken er at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar Harald Gullskjegg. Diktet Noregs Konungstal knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer. Med basis i Sogn[15] har han så erobret Hordaland og Rogaland.
For å kunne klare det, gikk han sammen med Ladejarlen Håkon Grjotgardson. Håkon tok over styring av Sogn[16] etter Harald Hårfagre, mens Harald hadde de rikere områdene i Hordaland og Rogaland. Kildene er motstridende om han erobret Trøndelag, eller om det ble inngått en allianse. Trolig anerkjente jarlene Harald som overkonge.
Han skal ha vunnet mange slag, men vi kjenner bare til ett. Det skal ifølge Snorre Sturlason og Egils saga også ha vært det mest kjente slaget: slaget i Hafrsfjord, tidfestet til omlag 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet. Ut fra navnene på motstanderne har det også vært argumentert med at det må ha vært danske soldater med i slaget. En danske var danehøvdingen Tore Haklang. I Grettes saga berettes det hvordan han ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet.[17] Noen mener at han i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike. Han var etterpå ubestridt konge for kystlandet fra Rogaland til Stadt.
Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, men det er ikke i samsvar med andre kilder og dagens oppfatninger. Harald Hårfagre styrte bare deler av det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Sogn. Med grunnlag i fortellingen i Fagrskinna, kan en også hevde at Harald ikke kontrollerte noe som helst på Østlandet, mens andre mener at han også kan hatt kontrollene over deler av Opplandene. Etter sine erobringer kontrollerte han Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Viken, Vestfold og kanskje større deler av Østlandet, var under den danske kongens styre.
Han var kjent for å styre med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres
Siste leveår og død
Da Harald var omlag 80 år gammel lot han sønnen Eirik Blodøks bli overkonge, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde ennå tre år, men døde da sottedød (av sykdom).
Harald Hårfagres begravelse er omtalt i Ågrip[18] som:
Deretter andast han (Harald Hårfagre) i Rogaland og vart hauglagd på Haugar upp frå Hasseløysund.
I Heimskringla[19] fortelles det:
Kong Harald døde sottedøden på Rogaland og er hauglagt på Haugar ved Karmsund Ved Haugesundet står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Harald Hårfagres haug, men vestenfor kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen. Steinen er tretten og en halv fot lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene, og hellen var lagt ovenpå dem, og det var fylt med stein på begge sider under. De steinene som var i haugen, og som det her er fortalt om, står der nå på kirkegården.
Med dette som kilde, har det vært gjettet på at han ble gravlagt der Haraldsstøtten i Haugesund nå er reist, men det er i beste fall svært usikkert.
Etter Are Frodes kronologi døde han i 931 eller 932. Denne kronologien blir ansett som den mest pålitelige en har.[20]
Noter
1.^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.
2.^ Ólafía Einarsdóttir:
3.^ Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av Fagrskinna mente det var Sigurd Orm-i-øyet.
4.^ Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nr 2, 1971.
5.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
6.^ Krag, Claus (1989):
7.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.
8.^ Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.
9.^ Heimskringla,
10.^ Egils saga, 1970, side 74.
11.^ Knut Helle i Collegium Mediviale, 2011.
12.^ Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på ti år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet
13.^ Einarsdottir, 1971
14.^ J. Schreiner:
15.^ Einarsdottir, 1971
16.^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.
17.^ Titlestad, Torgrim (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8
18.^ Ágríp kapittel 4.
19.^ Harald Hårfagres saga, kap.43.
20.^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død \endash Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
General Notes: Wife - Gyda Eriksdotter
<3. Kong Harald sendte sine menn etter en pike som het Gyda, datter til kong Eirik fra Hordaland, hun var i Valdres hos en mektig bonde til oppfostring. Harald ville ha henne til frille, for hun var vakker, men nokså stor på det. Da sendemennene kom dit hun var, kom de fram med sitt ærend for henne; hun svarte som så at hun ville ikke kaste bort sin møydom på å ta til mann en konge som ikke hadde større rike og styre over enn noen få fylker;
<4. Sendemennene kom nå tilbake til kong Harald og sa ham hva Gyda hadde svart; de sa hun var både frekk og uvettig, sa det var til pass om kongen sendte en stor hær etter henne og tok henne så hun fikk skam av det. Da svarte kong Harald at Gyda hadde ikke sagt noe galt eller gjort noe som burde hevnes, han sa hun skulle ha takk for de ord hun sendte,
<20. Kong Harald var nå blitt enekonge over hele Norge. Da mintes han hva hun hadde sagt til ham, den storlåtne møen. Han sendte menn etter henne, og lot henne føre til seg, og giftet seg med henne.
De fikk disse barna:
Ålov var eldst, så kom Rørek, så Sigtrygg, Frode og Torgils.>
Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 3-4, 20.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 537.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53.
Husband Torger Røyrvik
Born:
Christened:
Died: Cir 1683 - Røyrvik nedre (Husnes), Kvinnherad, Hordaland, Norway
Buried:
Marriage: 1670 - Husnes kyrkje, Kvinnherad, Hordaland, Norway
Wife Gyri Eriksdotter
Born: Cir 1650
Christened:
Died: 1693 - Røyrvik nedre (Husnes), Kvinnherad, Hordaland, Norway
Buried:
Children
1 M Ole Torgerson d.e.
Born: 1671 - Røyrvik nedre (Husnes), Kvinnherad, Hordaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
2 M Jørgen Torgerson
Born: 1678 - Røyrvik nedre (Husnes), Kvinnherad, Hordaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
3 M Ole Torgerson d.y.
Born: 1679 - Røyrvik nedre (Husnes), Kvinnherad, Hordaland, Norway
Christened:
Died:
Buried:
General Notes: Wife - Gyri Eriksdotter
Husband Salomon Eilivson Løyning
Born: 1702 - Jordal, Odda, Hordaland, Norway
Christened:
Died: 1742 - Løyning, Odda, Hordaland, Norway
Buried: 17. jun 1742 - Odda kyrkje, Odda, Hordaland, Norway 1192
Father: Eilov Salomonson Jordal 16608
Mother: Jorond Dagfinnsdotter 11518
Marriage: 27. may 1725 - Odda kyrkje, Odda, Hordaland, Norway 1809
Wife Gyri Eriksdotter
Born: 1690 - Åkre, Ullensvang, Hordaland, Norway
Christened: 10. aug 1690 - Ullensvang kyrkje, Ullensvang, Hordaland, Norway 1848
Died: - Løyning, Odda, Hordaland, Norway
Buried:
Father: Erik Kjetilson Åkre
Mother: Ragnilla Salomonsdotter
Children
1 M Erik Salomonson Løyning
AKA: Eric
Born: 10. dec 1726 - Løyning, Odda, Hordaland, Norway 26579
Christened:
Died: - Løyning, Odda, Hordaland, Norway
Buried:
Spouse: Anna Olsdotter
Marr: 26. apr 1750 - Odda kyrkje, Odda, Hordaland, Norway 1192
Husband Daniel Johannesson Stølsmark
Born: 1797 - Stølsmark, Vikedal, Rogaland, Norway
Christened: 25. mar 1797 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway
Died: 25. dec 1870 - Stølsmark, Vikedal, Rogaland, Norway 2521
Buried: 18. may 1871 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway 2521
Father: Johannes Danielson Stølsmarken d.e.
Mother: Lisbet Knudsdotter
Marriage: 18. jul 1830 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway 1188
Wife Gyri Eriksdotter
AKA: Gyrid
Born: 1811 - Sørheim, Vikedal, Rogaland, Norway
Christened: 28. apr 1811 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway
Died: - Stølsmark, Vikedal, Rogaland, Norway
Buried:
Father: Erich Olson Sørheim
Mother: Kari Hansdotter
Children
1 F Kari Danielsdotter
Born: 2. mar 1835 - Stølsmark, Vikedal, Rogaland, Norway 1188
Christened: 3. apr 1835 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway 1188
Died: - Ørnes, Vikedal, Rogaland, Norway
Buried:
Spouse: Christen Torjusson Ørnes
Marr: 31. dec 1866 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway 1534
Spouse: Johannes Eliasson Ørnes
Marr: 8. aug 1881 - Vikedal kyrkje, Vikedal, Rogaland, Norway 2521