Evangeliet etter Lukas 5:1-11
«Fire fiskere kalles til disipler»
1 Det følgende hendte en gang folkemengden presset seg rundt Ham for å høre Guds ord. Jesus stod ved Gennesaret-sjøen. 2 Da så Han to båter som lå ved strandkanten. Men fiskerne hadde forlatt dem og holdt på å skylle garnene sine. 3 Så gikk Han ut i en av båtene, den som tilhørte Simon, og bad ham om å legge litt ut fra land. Og Han satte seg og underviste folkemengden fra båten. 4 Da Han var ferdig med å tale, sa Han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst! 5 Men Simon svarte med å si til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men likevel, på Ditt ord vil jeg kaste ut garnet. 6 Og da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet deres holdt på å revne. 7 Så vinket de til lagskameratene sine i den andre båten for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke. 8 Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre! 9 For både han og alle de som var med ham, ble grepet av frykt på grunn av fiskefangsten de hadde fått, 10 og det ble også Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var på samme lag som Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker. 11 Da de hadde dratt båtene på land, forlot de alt og fulgte Ham.
