Aposlenes Gjerninger kapittel 19
Apg 19:1-40
1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet
og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler 2 og spurte
dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke
engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3 «Hva slags dåp er
dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. 4 Da
sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de
skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» 5 Etter å
ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. 6 Og da
Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de
talte profetisk. 7 Det var omkring tolv menn i alt. 8 Han
gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte
samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre.
9 Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket
nedsettende om Veien mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og holdt
disiplene borte fra dem, og siden ga han hver dag undervisning i skolen til
Tyrannos.* 10 Dette fortsatte han med i to år, slik at alle
som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. 11 Gud
gjorde helt uvanlige under ved Paulus' hender. 12 Det hendte
til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på
de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fór ut av dem. 13 Noen
omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesu navn over dem
som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus
forkynner.» 14 Det var sju sønner av den jødiske overpresten
Skevas som drev på med dette. 15 Men den onde ånden svarte
dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?»
16 Mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet
dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte.
17 Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og
grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist.
18 Mange av dem som var blitt troende, kom for å
bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. 19 Og ikke så få av
dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens
alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger.*
20 Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.
21 Etter det som nå var fullført, bestemte Paulus seg for å dra
gjennom Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. «Når jeg har vært der», sa
han, «må jeg også reise til Roma.» 22 Han sendte Timoteus og
Erastos, to av dem som sto i tjenesten sammen med ham, til Makedonia, mens han
selv ble i Asia ennå en tid.* 23 På denne tiden oppsto det
alvorlige uroligheter på grunn av Veien.* 24 En sølvsmed ved
navn Demetrios laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode
inntekter.* 25 Han kalte sammen disse og de arbeiderne som
drev med lignende ting, og sa: «Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra
dette arbeidet. 26 Men nå ser og hører dere selv at ikke bare
her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet
store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er
guder. 27 Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg.
Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite
og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye
rang og verdighet.» 28 De ble rasende da de hørte dette, og
satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!» 29 Uroen bredte
seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teateret og slepte med
seg de to makedonerne Gaius og Aristarkos, som var i reisefølget til Paulus.*
30 Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret
ham i det. 31 Noen av provinsens høyeste embetsmenn, som var
hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teateret.
32 Forsamlingen var nå i fullt opprør. De ropte og skrek i
munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet
sammen. 33 Jødene skjøv fram en mann som het Aleksander, og
noen fra mengden forklarte saken for ham. Aleksander ga tegn med hånden at han
ville holde en forsvarstale til folket. 34 Men da de skjønte
at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes
Artemis!» 35 Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen
og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den
store Artemis og steinen som er kommet ned fra himmelen?* 36 Dette
kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37 For dere har ført hit disse mennene, som verken er
tempelrøvere eller har hånt vår gudinne. 38 Hvis Demetrios og
håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så finnes det rettsmøter, og vi har
guvernører. La dem anklage hverandre der! 39 Har dere andre
stridsspørsmål, skal den lovlige folkeforsamlingen avgjøre saken. 40 For
vi risikerer å bli anklaget for opprør etter det som har hendt i dag. Og vi har
ingen ting å vise til når vi kreves til regnskap for dette oppstyret.» Med disse
ordene fikk han løst opp forsamlingen.
Sist endra: 11.05.2022
Joh 17:3 Og dette er det evige livet, at
dei kjenner deg, den einaste sanne Gud, og han du sende, Jesus Kristus.
Sidene er laga av Geir-Arne Helgeland, og ligg som eit minne
om han.
Fødd: 17.01.1959
Død: 13.08.2023